29.01.2015
Fôrallergi? Nei, jeg har jo prøvd alt mulig uten at det ble noe bedre......

Nettopp, det er dette jeg hører ganske ofte når jeg nevner for dyreeier at hunden kanskje er fôrallergisk. Og det er kanskje dette som er deler av problemet også.
Kanskje hunden din har et kløeproblem? Ørebetennelser gang på gang som du får medisiner til? Kanskje den stadig vekk er litt løs i magen?

Nylig var jeg på et supert seminar som tok for seg fôrallergi hos hunder. Matallergi hos mennesker har jo blitt en ekstremt "populær" diagnose, og med dagens tilgang til informasjon er dette en diagnose mange stiller både på seg selv og hunden sin. Det har på godt og vondt blitt enkelt å være sin egen doktor. Dette kan i beste fall være uproblematisk, men i værste fall bli katastrofalt.

La meg først rydde opp i noen begreper: det er forskjell på fôrintoleranse og fôrallergi. Fôrintoleranse angår fordøyelsessystemet, som for eksempel ved laktoseintoleranse hos mennesker hvor vi har problemer med å spalte laktose, og vi får symptomer som diare, oppblåst mage og magesmerter. Fôrallergi angår immunsystemet og gir ulike hypersensitivitetsreaksjoner. Disse vil jeg beskrive senere.

Det er flere vesentlige forskjeller på matallergi hos mennesker og fôrallergi hos hund:

1) Immunforsvarets reaksjon:
Hos mennesker ser vi en type 1 hypersensitivitsreaksjon (IgE mediert), mens det er vanligere å se type 3 og/eller type 4 hypersensitivitesreaksjon hos hund (cellemediert). Dette er av betydning for hvordan vi kan stille diagnosen. Hos mennesker vil det kunne gjøres via blodprøver, mens det vil dessverre ikke ha noen verdi hos hund. Her stilles diagnosen vanligvis gjennom elimineringsdiett som jeg vil beskrive under. Det finnes komersielle fôrallergiblodprøver til hunder, men de er altså verdiløse.

2) Hva reagerer vi på?
Hos mennesker er for eksempel allergi mot peanøtter vanlig, samt glutenintoleranse i ulike former. Glutenintoleranse (Cøliaki) er ikke vanlig forekommende hos hund (som mange tror), utenom at det fins som en arvelig tilstand hos Irsk setter. Allikevel reklameres det mye for glutenfritt fôr til hunden - og mange kjøper dette i god tro på at det er bra.
Hos hunder ser vi at allergi mot storfekjøtt, melk, hvete og kylling er de vanligste, men de kan i prinsippet reagere på hva som helst.

3) Symptomer:
Mennesker med matallergi utvikler gjerne atopisk eksem som barn, men dette kan de vokse av seg og heller utvikle astma og kroniske luftveissymptomer på sikt. Dette ser vi ikke på hund. Hunder med fôrallergi starter gjerne med symptomer i ung alder (6 mnd-3 år) eller utvikler symptomer i godt voksen alder (!) Symptomene er tilstede hele året. De vanligste hudsymptomene er:

- gjentatte ørebetennelser
- hudbetennelser på potene (potebiting/slikking)
- kløe rundt øyne, i armuler, lyske, poter og rundt anus
- generelle bakterielle hudbetennelser (sekundært)
- soppinfeksjoner i hud/ører
- allergisk hudbetennelse rundt øyne, lepper og anus
- allergisk konjunkitivitt ("øyekatarr")

Noen hunder har i tillegg symptomer fra mage/tarm;
- Myk avføring, som innimellom går over til diare
- Gjør fra seg oftere enn 2-3 ganger daglig
- Mye fising

Mindre vanlige (men alvorlige) reaksjoner er
- anafylatisk sjokk
- urticaria (hovner opp i f.eks hode/lepper/rundt øyne) Skjer fort!

Er noen raser mer utsatte for fôrallergi?
 I prinsippet kan hvilken som helst hund reagerer på fôr.
Men enkelte raser ser vi oftere enn andre. Disse er Westie, Mops, Labrador, Boxer, Weaten terrier, Schäfer, Dvergschnauzer, Cocker spaniel og Springer spaniel.

Generelt for fôrallergi er at individet må eksponeres for allergenet flere ganger for å utvikle symptomer.
En utfordring i diagnostiseringen av fôrallergi er at hundene ofte har blitt introdusert for mange ulike typer fôr, tyggeben, godbiter og matrester når vi ser dem. Ser du på innholdsfortegnelsen på fôrsekken din vil du se at den inneholder kanskje både kylling, fiskemel, hvete, melkeprodukter og enkelte andre tilsetningsstoffer.

Så hvordan skal man gjennomføre en elimineringsdiett?
Først og fremst er det viktig at dyrlegen har undersøkt hunden skikkelig slik at eventuelle parasittinfeksjon er avdekket/behandlet, og at mistanken på fôrallergi er basert på klinisk undersøkelse og samtale med eier. Sekundære sopp- og/eller bakterieinfeksjoner skal være under kontroll slik at kløe er redusert til et minimum.

Prinsippet for elimineringsdiett er å fjerne alt hunden tidligere har spist, og deretter finne protein- og karbohydratkilder som er ukjent for den og lage en egen diett i minst 8 uker. Her er det ekstremt viktig at du har god dialog med veterinæren din (som bør ha kunnskap om emnet...), og unngår velmenende råd fra venner og bekjente, dyrebutikken eller internett.Du blir bare forvirret og dyrlegen din blir frustrert!

Dyrlegen og du må sammen komme fram til hva som kan passe for din hund. Dersom du ikke orker koke mat til hunden din finnes det kommersielle veterinærdietter beregnet på utredning av fôrallergi. Det er viktig å presisere at enkelte individer også kan reagere på disse diettene, og at man i de tilfellene kanskje må prøve et par ulike sorter før man er i mål. Det aller viktigste i perioden man holder på med dette er å unngå at hunden får noe som helst annet å spise, uansett!! Det er her tålmodigheten settes på prøve..... hva gjør svigermor når du snur ryggen til?? Eller 3-åringen som mister mat på gulvet......Hva skal du belønne med på hundetrening?
Litt leverpostei kan vel ikke skade, bare av og til....

Etter at det har gått 8-12 uker evaluerer man effekten av dietten. Dersom hunden så og si er bra vil vi provsere den igjen med det den tidligere har spist for å se hva som trigger kløe/hudproblemer/mageproblemer. Så er tanken at man basert på dette kan finne et fôr som hunden kan spise resten av sitt liv.

Enkelte individer er i tillegg til fôrallergiske også atopiske, og vil ikke bli helt bra utelukkende på diett. Disse trenger videre utredning.

Dersom du har en hund med hudproblemer bør du oppsøke en veterinær med kunnskap og interesse for området. Det kan være tid- og ressurskrevende å komme i mål, men har man funnet riktig diagnose kan hunden med stor sannsynlighet leve et godt liv allikevel. Og må du unngå svigermor noen uker for å få en endelig diagnose er dette kanskje bare en bonus ;)